Generalforsamling

Generalforsamling

På denne siden kan du finne informasjon om borettslagets generalforsamling, samt referater fra avholdte generalforsamlinger (på egne sider).

Hva er generalforsamlingen??
Generalforsamlingen utgjøres av alle andelseierne i borettslaget, og er lagets øverste myndighet. Selv om styret har den daglige ledelse av borettslaget, plikter de å rette seg etter de instrukser de får fra generalforsamlingen.

Ordinær generalforsamling skal holdes én gang i året.
Det er vanlig at styreleder leder generalforsamlingen, men det kan godt velges en annen møtelederen styreleder har ofte best innsikt i de saker som skal opp til behandling, og dersom generalforsamlingen ledes av en annen kan styreleder konsentrere seg om å gi konkrete svar på spørsmål og ellers gi kommentarer i saken. Styreleder slipper da å passe på alle formaliteter i forbindelsen med møteledelsen.

Hver andelseier har én stemme på generalforsamlingen. 
Flere som eier en andel sammen har likevel kun én stemme. Andelseiere kan møte ved fullmektig, men ingen kan være fullmektig og stemme for mer enn én andel. Leietakere og medlemmer av andelseiershusstand har ikke stemmerett, men har rett til å være til stede og uttale seg. 

Innkallingen skjer med et varsel på minst 8, høyst 20 dager. 
Ekstraordinær generalforsamling kan likevel om det er nødvendig, innkalles med kortere frist som dog skal være minst tre dager. Innkallingen skjer på den måte vedtektene bestemmer.

Saker som tas opp på generalforsamling.
Saker som en andelseier ønsker behandlet av den ordinære generalforsamling, skal nevnes i innkallingen når det fremsettes krav om det senest tre uker før generalforsamlingen, om saken ikke etter §56 kan avgjøres uten at den er nevnt i innkallingen. Vedtektene kan forlenge fristen til høyst åtte uker, men kan ikke på annen måte begrense andelseierens forslagsrett.

Saker som ikke behandles på generalforsamling.
I saker som ikke skal behandles på generalforsamlingen, kan styret fritt ta avgjørelser. Spørsmålet blir da hvilke saker som skal forelegges for generalforsamlingen. Dette blir, med noen unntak, en vurderingssak fra styrets side. Styret kan i utgangspunktet godt opptre på egen hånd i store og viktige saker, f.eks. i større vedlikeholdsarbeider som medfører økning i fellesutgiftene for andelseierne.  Fra dette utgangspunkt har vi som nevnt visse unntak:

Styret er som alle andre bundet av loven. Styret kan ikke treffe avgjørelser i de tilfeller der loven legger avgjørelsesmyndigheten til generalforsamlingen.  Vedtektsendring kan f.eks. kun besluttes av generalforsamlingen med 2/3 flertall (brl. § 7-11,3).

En god huskeregel er at dersom loven ikke krever 2/3 flertall, kan styret behandle saken selv uten å legge dem frem for generalforsamlingen. Forutsetningen er selvfølgelig at ikke generalforsamlingen allerede har tatt en avgjørelse eller gitt bestemte instrukser til styret i saken.
I alle saker som fremlegges for generalforsamlingen hvor loven ikke sier at det skal være 2/3 flertall, skal vedtak fattes med vanlig simpelt flertall, brl § 7-11. 

Styret er bundet av vedtektene. 
Mange borettslag er usikre på hva som kan vedtektsfestes. Så lenge vedtektene ikke inneholder noe som er i strid med ufravikelige lover og prinsipper, er det ingen begrensninger. Verdt å merke seg er at det i den ny l oven er forbudt å vedtektsfeste diskriminerende vilkår som gjelder trosretning, hudfarge, språkkunnskaper, nasjonalt eller etnisk opphav eller homofil legning, leveform eller orientering. 
En annen sak er at det umulig kan være hensiktsmessig å vedtektsfeste alt. bestemmelser om ro og orden samt husdyrhold hører for eksempel til i husordensreglene, - og ikke vedtektene. 

- For mer informasjon, se lov om borettslag, kapittel 10 - som tar for seg generalforsamling